Nyhetsfeed

Kino: Voltaire med radiokanal

Kino – Radio Voltaire

Det er 13 år siden siste utgivelse fra bandet Kino. Nå er snart ventetiden over da albumet Radio Voltaire kommer i slutten av mars. Årsaken til så lang tid mellom skivene er at bandmedlemmene spiller i andre band. Singelen The Dead Cub fra den nye skiva er imidlertid klar nå.

Kino består av ganske så kjente musikere. John Mitchell er kjent fra It Bites og Lonely Robot, mens Pete Trewavas spiller i Marillion. Craig Blundell er til vanlig å finne hos Steven Wilson og gjesteartisten Jonh Beck hos It Bites. Mitchell innrømmer at tittelen på skiva indikerer en link til 80 talls bandet Cabaret Voltaire. Det er også klart at den franske forfatteren og historikeren Voltaire er en inspirator til valg av tittel på skiva. Voltaire som levde på 1700 tallet var fascinert av døden, og en talsperson for ytringsfrihet og relgionsfrihet. Dette er noe som appelerer til Mitchell.

På toppen av det hele så er tanken om en radiostasjon som reflekterer Voltaire sine tanker fascinerende. Derfor navnet radio Voltaire. Tilvirkningen av skiva begynte med at Trewavas og Mitchell hadde noen råskisser til låter. På det fundamentet ble Radio Voltaire langsomt bygd opp. Faktisk bor de to nevnte musikerne ikke langt fra hverandre så det var fult mulig å lage musikken i samme rom. Det samarbeidet fungerte så bra at flere av låtene er skrevet sammen.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1800 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*