Nyhetsfeed

Frequency Drift: I Wagners fotspor

Frequency Drift - Letters To Maro

I riktig gamle dager så var det brev som var den metoden som var klart mest brukt for å kommunisere over avstander. Avhengig av kontekst så kunne det gå år fra et brev ble sendt til det kom frem til mottaker. I nåtid er det som oftest lynkjapt å få kontakt. Derfor er det et historisk sus over en platetittel som «Letters To Maro». Bak den skiva står det tyske bandet Frequency Drift som nå er aktuelle med sin åttende skiva.

Bandet er fra byen Bayreuth som også Richard Wagner hadde som sin hjemby. Wagner sa selv at han laget musikkdramaer, og det er fullt mulig å si at Frquenct Drift går i Wagner sine forspor. Tyskerne byr på årets skive på en «Cinematic» musikk, og ofte svært detaljerte komposisjoner, og melodisk er det mye entusiasme å spore. Der forrige skiva Last hadde harde gitarer, er det på Letters To Maro et fokus på sofistikert rytmikk som skaper en fin vitalitet.

Elketrisk harpe

Vokalarrangementene er som vanlig strøkne hos Frequency Drift og følgelig fra øverste hylle. Irini Alexia synger virkelig bra og gir musikken merverdi. Nerissa Schwar sin elektroniske harpe er på den nye skiva ofte  i sentrum, og det er noe jeg liker til de grader. Det skaper også et særpreg som jo er noe av det viktigste i musikk fordi ofte så er artistene for like. Låtene er legert slik at de «puster» og den iboende melankolien kommer tydelig frem. Det er et pre i min verden. Rytmisk har tyskerne aldri vært mer allsidig og låtene har snert og energi i bøtter og spann. Selv om det er mye melankoli og følelser i musikken er det også tidvis lysglimt og optimisme. Det bidrar til at skiva blir enda mer dynamisk.

Andreas Hack var den som i sin tid startet opp Frequency Drift. Han er universitets utdannet keyboards spiller og multiinstrumentalist og den ubestridte lederen av bandet.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1407 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*