Nyhetsfeed

Deafening Opera : Ikke vågale, men våger mye

Beafening Opera – Let Silence Fall

Tyskland sitt teknologiske senter finnes i den store og svært katolsk dominerte store byen München. Bandet Deafening Opera er fra samme by, og har holdt det gående siden 2006. Som sin hjemby er bandet stort da de er en sekstett. Tyskerne er nå aktuell med sin tredje skiva Let Silence Fall som er mer kompleks og dyp enn forgjengerene. Skiva er også mye lengre enn de to første, så ambisjonen er det ingenting i veien med tydeligvis.

Let Silence Fall byr på en sofistikert symfonisk prog. «Porcupine Syndrom» er en virkelig superbra låt, og «Paralelno», «Jerico» og «Her Decay» er virkelig bra og catchy låter. Instrumentalt så er det prikkfritt, og det er mange sjangre som bandet utforsker. Der den forrige skiva var full av vintage instrumentering er årets skive spekket med et moderne sound. Det korrelerer virkelig bra med komposisjonene som er svært detaljrike.

Deafening Opera virker som et kollektiv med selvtillit for de våger mye på Let Silence Fall. Vågale er for sterkt, men det er mange spennende og nennsomt utformede lydlandskaper og en dramaturgi som virker ekte. Stemningene er varierte med massive catch riff med groove til delikate neddempede stunder med små men viktige detaljer som fenger. Skiva er et konseptalbum, og musikk og tekst står bra til hverandre.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1614 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*