Nyhetsfeed

Jarun: Soppentusiaster?

Jarun – Sporysz

Byen Nowy Sącz i Polen vet jeg fint lite om utover at bandet Jarun holder til der. For en tid siden slapp de skiva Sporysz og oversatt til norsk så blir det til Mjøldrøye som er en sopp. Hvorvidt bandet er fanatisk opptatt av sopp vet jeg faktisk ikke. Det jeg er at polakkene spiller en progressiv folk black metal som jeg synes er vel verdt å låne ørene til. Sporysz kommer ved hjelp av labelen Aarchophobia Records, og har syv låter. Spilletiden er på noe over førti minutter og det er forholdsvis lange låter.

Sporysz er bandet sin tredje skive, og en milepæl i bandet sin utvikling. En ting som bidrar til det er at skiva reflekterer den konstante utviklingen innen sjangeren de spiller. En annen sak er at det er mønstret på nye musikere på Jarun skuta. Mateusz Kujawa er rung og talentfull og står for det vokale. Krzysztof Gambit Stanisz er nå med som andre gitarist.

Den nye skiva har mer originale og ukonvensjonelle komposisjoner enn før. Det er også betydelig mer progressive takter, men fortsatt er det folk black metal som er fundamentet som det har vært siden oppstarten. Oppstarten var for ti år siden, og da med Zagerus (Jakub Olchawa) som eneste musiker. Den gang var det en flittig bruk av diverse folk instrumenter, men med tiden er det tonet kraftig ned. For åtte år siden ble Jarun et band med fem musikere.

Lenker:
Facebook
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (1340 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*