Nyhetsfeed

Dreamarcher: Forfalne fabrikker og vakre fjell

Dreamarcher - Harding

Marta Dalen døde i 1973, og hun ble begravd sammen med en rosa malt boks som hun hadde hatt i 72 år! Lokalhistorikeren Jan Gravdal kan fortelle en spennende historie om den boksen. Historien er fatal og fascinerende, men likevel en vakker historie om uoppfylt kjærlighet. Bandet Dreamarcher har laget låten «Dalen» baserte på historien om Marta Dalen.

«Dalen» er å finne på EP-en Harding som kommer i denne måneden. Dreamarcher er fra Hardangerfjorden og skiva er inspirert av lokale historier og styrke, mot og innovasjon som gjennomsyret de isolerte stedene i den fjorden. Bandet er opptatt av å blande det aggressive og beinharde med det vakre og sensitive. Inspirasjonskildene er mange og varierte som Deafhaven, Converge, Mastodon, Mars Volta to A Place To Bury Strangers, Baroness og Sunn O.

Musikken til Dreamarcher gjenspeiler at de har vokst opp en plass med forfalne fabrikker, men også med majestetiske fjell dekket med vakker snøskrud til tider. Vakre melodiske vokalharmonier alternerer med hardcore brøl. Ambient melankoli avløses av og til av dundrende gitarriff for så kanskje skli over i «utfrika» instrumentaler. Dreamarcher skal ha ros for at de gjør sitt for å komme opp med egenartet musikk.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1889 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*