Nyhetsfeed

Plenty: Tidkrevende

Plenty – It Could Be Home

Noen skiver får den skjebnen at de tar utrolig mange år for å ferdigstilles. Et stjerneeksempel i så måte er skiva It Could Be Home og bandet Plenty. Over 30 år tok det, og det er «plenty» av tid. Plenty oppstod på asken av det eksentriske postpunk bandet A Better Mousetrap fra Liverpool og art rock bandet After The Stranger. Michael Bearpark (After The Stranger) og Brian Hulse og David Jones (A Better Mousetrap) og velkjente Tim Bowness var musikerne den gangen. Skiva slippes i slutten av april. 

Plenty ble til i 1987 og var Tim Bowness sitt pre No-Man band, og er inspirert av mer kjente artister fra den perioden. Peter Gabriel, David Bowie, Prefab Sprout og Blue Nile. Musikken på It Could Be Home alternerer mellom gripende ballader, ambiente eksperimenter som var helt uhørte den gangen og electro-pop hymner. Bandet ble mye spilt på lokale radiostasjoner den gangen.

I nåtid er det den dyktige norske musikeren og produsenten Jacob Holm-Lupo (White Willow, Opium Cartel) som sirlig har mikset og instrumentelt arrangert It Could Be Home. Holm-Lupo har også lagt mye kjærlighet ned i sitt studioarbeid, og årsaken er at han liker musikken til Plenty særdeles godt. I tillegg er vel Holm-Lupo en av de største beundrerne av 80 tallets beste musikk og band.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1407 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*