Nyhetsfeed

Graveshadow: Med lekker cover kunst

Graveshadow – Ambition`s Price

Basen til bandet Graveshadow er i Scaramento i Los Angeles. Bandet har en musikalsk base med symfonisk metal/gothic metal som så tilsettes elementer av doom metal, thrash metal og epic progressive power metal. Sentralt i lydbildet til Graveshadow er den flotte stemmen til Heather Michele. Det kan høres på den nye låten «Widow And The Raven» som er først slipp fra den nye skiva Ambition`s Price som kommer i midten av april.

Viktigst med Ambition`s Price er musikken, men cover kunsten er utrolig lekker og fantastisk. Kunstneren er serbiske Dusan Markovic kjent fra sine cover kunst for Jag Panzer, Seven Kingdoms  og Mystic Prophecy. Både tittelen på albumet og cover kunsten har klare linker til hva musikerne i Graveshadow har opplevd de siste årene.

Omtalte Heather Michel har et stort register i stemmen fra opera synging, growl og kraftrock stemme. Stemmen bakkes ofte av knusende gitarer, vakre keyboards melodier, dundrende bass og jordskjelvliknende trommer. I sum en frodig og dynamisk atmosfærisk musikk som står bra til en historiefortellende lyrikk. Graveshadow skal på en omfattende konsertturne på vestkysten av USA senere i år. Med seg har de det norske bandet Sirenia og canadiske Treat Signal.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1610 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*