Nyhetsfeed

Angra: Prog power mesterne viser vei.

Angra - Ømni

Fire år etter deres forrige fullengder, er brasilianerne tilbake med den særegne progressive power metal’en sin, der Fabio Leones kastratstemme skinner som alltid og de svært tekniske gitarsoloene får det til å gå varmt oppover ryggen på deg.

Bandet ble dannet høsten 1991, av vokalist Andre Matos, og gitaristene Rafael Bittencourt og André Linhares, da de gikk på musikkskole sammen i hjemlandet Brasil. De har til nå gitt ut ni fullengdere og fem EP’er, og har en split sammen med det albumferske italienske bandet Eldritch som de ga ut tilbake i 1995. Etter at Secret Garden kom i 2014, tok andregitarist Kiko Loureiro seg en pause fra bandet for å bli med i Megadeth, og bandet fikk inn erstatningsgitarist Marcelo Barbosa, som har spilt seg godt inn i gruppas musikk.

Ømni, som på latin betyr «alt», er et konseptalbum innen science fiction-sjangeren, der bandet forteller en historie om interkonnektivitet over ulike tidsaldre. I år 2046 vil et kunstig intelligens-system tillate bevissthet mellom mennesker som lever i de ulike tider å ha kontakt med hverandre samtidig. Gjennom låtene vil man finne forskjellige mennesketyper som hulemannen, krigeren og en tidsreisende, hvor bandet også prøver å finne et samlende uttrykk gjennom musikken de har sluppet gjennom årene de har holdt på.

De har bevisst tatt elleve låter som har hver sine unike særpreg, og mikset inn influenser fra flere forskjellige musikkstiler i den progressive og symfoniske power metal’en sin, som prog rock, thrash, djent og latin-amerikansk musikk. Den er spilt inn i Sverige sammen med magikeren Jens Bogren bak spakene, og de har prøvd å få et organisk uttrykk som samler musikken fra alle utgivelsene de har gitt ut over årene.

Ømni starter med Light of Transcendence, som ville vært en typisk Angra-låt på de første albumene etter tusenårsskiftet, der gitarmelodiene ligger over rask riffing i velkjent power metal-stil med symfoniske elementer. For min del er nok dette skivas svakeste spor, selv om den ikke er dårlig av den grunn. Det er ikke før neste sang, den litt tyngre Travelers of Time, at skiva kommer ordentlig i gang. Det er gjerne den kreative gitarriffingen og den tilhørende underliggende bassen til Angra som plasserer dem i førersetet blant prog power-band i dag. Selv om Fabio Lione er best kjent for kastratssangen sin, så er han en god nok teknisk vokalist til å senke stemmen sin og høres grovere ut. Jeg ville plassert denne låta i samme bås som sangene på min favoritt-skive av dem, Temple of Shadows fra 2004, der du får en latterlig gitarsolo mot slutten av låta.

Bandet har på tidligere album fått inn kvinnelige vokalister til å fungere som en motpol til Liones stemme, som Simone Simons fra Epica. På Ømnis tredje låt har de dratt inn den brasilianske sangerinnen Sandy Leah Lima til å starte sangen med den lyse stemmen sin, mens Arch Enemys kanadiske frontfigur Alissa White-Gluz supplerer med den grove growlingen sin, og sammen løfter de tre vokalistene låta opp til å bli et av de mest markante sporene på skiva.

Om man ikke er helt overbevist av de tre første låtene, blir skiva bare bedre herfra, først med den tøffe saken Insania, deretter med ballade-aktige The Bottom of My Soul hvor bandet kjører på med mid-tempo, og vokalleiet går mot en følelsesmessig mørk vokal. Jeg er usikker hvilket spor som er favoritten min på albumet, siden det er såpass stor variasjon i låtmaterialet. De er alle velstrukturerte, gjennomgående tekniske fra alle medlemmene og har en sterk produksjon fra den svenske guruen Jens Bogren.

Det er ikke uten grunn at gruppa er blant favoritt-bandene mine på den progressive power metal-scenen, og med Ømni vil jeg mene at de har klart å tangere Temple of Shadows. De viser seg både fram som veteranene de er, samtidig som de har fått inn nytt giv og blod de senere årene med Lione, gitarist Marcelo Barbosa og trommeslager Bruno Valverde. Ømni er en selvskreven lytt for enhver fan av progressive power metal.

Facebook

Om Jon Skjeseth (471 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*