Nyhetsfeed

Klaus Schulze: King Of Cosmic Music

Klaus Schulze - Silhouettes

At Klaus Schulze gir ut musikk er neppe noe som avstedkommer stor overraskelse, og som oftest er det bra saker Schulze kommer med. 72 studioskiver med progressiv elektronisk musikk til nå så vidt jeg kan telle. Nummer 73 kommer i mai og heter Silhouttes og har fire lange låter. «Silhouettes», «Quae simplex», «Der Lange Blick Zurück» og «Châteaux Faits Des Vent». Skiva er en slags feriering av at Schulze bikket 70 i fjor sensommer.

Jeg må dessverre rapportere om at den pioneren innen musikk har helseproblemer. Han er ved godt mot som det heter, og forteller at komponeringen har foregått etter planen og uten store problemer. De fire låtene representerer en eldre mann som har funnet roen og som derfor en svært meditativ der han pensler det ut med sin musikk. Silhouettes er en nedstripping av elementer i musikken hans sier Schulze. Bare sparsomt med soloer og vokal elementer.

Ingen store forstyrrelser, og ingenting som påvirker oppmerksomheten det har dratt Schulze i en spesiell retning under tilvirkningen av skiva. Schulze kalles for øvrig for «King Of Cosmic Music» og «Magician On The Big Moog». Han har opprettholdt høy kvalitet på musikken sin selv i de siste årene. Det er klart etter at svært mange omtaler den nyere musikken til tyskeren som «monument of forward-looking music». En sann kunstner som fortsatt er både sulten og skapende. Med stort og smått så har nok denne hedersmannen produsert over 500 skiver.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1942 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*