Nyhetsfeed

By:Larm Black

Gjennom tre dager har flere av Norges nye artister fått vise seg fram på By:Larm i Oslo, der også gjester fra innland og utland har delt av musikkbransje-erfaringen sin på konferansen som blir holdt i forbindelse med arrangementet. Fra 2017 har også hard rock og metal-miljøet i Norge fått lov til å være med, med konserter på Vulkan Arena og mini-scenen på Pokalen.

På meg virker det ikke som om booking av artister på lille-scenen har gått helt knirkefritt, der flere av bandene spiller to dager på rad. I min research av interessante band i forkant av festivalen, er det dessverre få av dem som fanger min interesse. Jeg bestemmer meg for å dekke et av de utenlandske trekkplastrene, og Atena, hvis konserter jeg har deltatt på før, som jeg vet gir mye av seg selv på scenen.

Den som åpner By:Larm Black er ingen ringere enn Devin Townsend. Fra hjemmestudioet sitt er han blitt flydd inn til Oslo for holde en kort akustisk konsert, og fylle et oppmerksomt publikum med tilstedeværelsen sin og humoren sin. Han forteller at utstyret sitt er blitt borte på veien, og stiller med lånt gitar og forsterker, og bruker en del tid på stemme strengeinstrumentet sitt, mens han forteller at han for tiden jobber med nok materiale til å fylle seks album. Det er gått to år siden han ga ut sin siste skive, Transcendence, men om man får høre nye låter av ham i år er vel heller tvilsomt.

En halvtime er ikke lange tiden for en konsert, men han klarer fortsatt å lire av seg noen fortellende og melodiøse låter, og gjør som den erfarne live-artisten han er, å få svært god kontakt med publikum. Konserten er over før den knapt har begynt, og vi får heller han besøker Norge i forbindelse med neste Europa-turné han holder.

Det har knapt gått en uke siden sist jeg så to av medlemmene i Atena live, da som en del av oppvarmingsbandet Halcyon Days under Spellemann-live på Røverstaden. Som ved tidligere konserter jeg har dekket med bandet, er energi-nivået høyt, og framføringen deres minner mer om en svett treningsøkt enn en konsert til tider, der de hopper og tramper rundt. Som med Halcyon Days består også Atena av to vokalister som skifter på å brøle ut tekstene sine, og Jakob Skogli som deltok på forrige ukes konsert, har skiftet ham fra post-hardcore til metalcore.

Jeg synes at musikken deres fungerer langt bedre live enn den gjør på skive, der de ligger godt innenfor den vassere delen av metalcoren. Låtene deres er for lite melodiøse, har for liten egenart, og skiller seg ikke nevneverdig fra hverandre, men på en såpass kort konsert som de gjør i kveld, der energinivået ligger høyt oppunder taket, har det ikke veldig mye å si. I slutten av settet deres hopper Skogli ned på gulvet foran scenen og får i gang en liten moshpit, mens gitarist Vebjørn Iversen får publikum til å løfte seg opp, mens hans spiller gitar. Hvis Atena er et ukjent navn for deg i konsertsammenheng, er det klart et band å anbefale hvis du liker høy kraftføring og mye gymnastikk på scenen.

By:Larm

Om Jon Skjeseth (471 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*