Nyhetsfeed

Orphanage Named Earth: Romantic Crust

Orphanage Named Earth – Re-evolve

Noen band er det vanskelig å beskrive musikken til og polske Orphanage Named Earth er et av disse. Kvintetten sier selv at de er et DIY punk/post metal band, mens promteringsvedlegget sier de spiller en miks post metal, sludge og hardcore. Samme skriv sier at Orphanage Named Earth nå er aktuelle med debutskiva Re-evolve.

De som liker band som Converge, Cult Of Luna og Neurosis vil muligens like dette polske bandet som fyller tre år i år. I 2015 sa musikerne i bandet for spøk at de spilte en Romantic Crust. Mange synes dette var en glitrende beskrivelse av musikken til Orphanage Named Earth. Derfor har nevnte beskrivelse blitt hengende med bandet og definerer musikk stilen deres.

Re-evolve kalles av musikerne en romantisk forestilling om fred i verden, respekt for alle mennesker og dyrelivet med mer. Dette møter så the brutality of metal, crust d-beat and harsh but atmospheric guitars. Lyrikken tar for seg menneskelig grådighet og egoisme, som ifølge bandet må bort for at vi skal ha det godt på vår hjemplanet. Coverkunsten er ved Andy Lefton og han kan sine saker kan jeg love.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1717 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*