Nyhetsfeed

Marco Ragni: Låtsnekrer med sans for den psykedeliske sfære

Marco Ragni – The Wandering Caravan

Sirlig melodiføring kan gjerne beskrive noe av musikken til Marco Ragni. Vidunderbarn kan beskrive Marco Ragni som kun seks år gammel lærte seg å spille Farfisa orgel. Med tiden har Ragni lært seg å spille mange andre instrumenter. For få dager siden slapp Rani skiva The Wandering Caravan, og det var opus seks fra denne italienske musikk kunstneren.

Årets skive viser en musiker som klarer å komme opp med et knippe låter som er rimelig forskjellig legert. Dundrende rått og hardt blir det aldri. Det stemningsfulle og psykedeliske er det mye av, og Ragni evner å vise at han kan det med å snekre låter som ofte gjør inntrykk på lytteren.

På den nye skiva får han hjelp av Wandering Caravan’s Band, og spesielt Dave Newhouse på saksofon, klarinett, fløyte, keyboards og blåser arrangementene og gitaristen Peter Matuchniak er essensielle musikere på den nye skiva. I tillegg er det fire gjestemusikere på skiva, herunder Nadav Yitzhak på det arabiske gitarliknende instrumentet oud.

Ragni er svært glad i og inspirert av Beatles. I tillegg så er han glad i psykedelisk musikk, og startpunktet her er California sin hippie scene på tidlig 60 tall. Magni var i mange år med i det psykedeliske popbandet Deshuesada. Etter den opplevelsen ble det Quartafila som senere skiftet navn til Heza på tre skiver før det ble Monkers, som spilte psykedelisk funk rock.

Fra 2009 og til nå er det solo karrieren som blir pleiet, og med varierende musikere etter hva de forskjellige skive trenger av musikk kompetanse. For fire år siden kom skiva Mother From The Sun som er en psykedelisk rock opera. Den skiva låt i følge mange som en moderne versjon av Pink Floyd.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2781 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*