Nyhetsfeed

DeWolff: Persiske tepper og utstoppede dyr

DeWolff - Thrust

Rå psykedelisk southern rock er på menyen hos det nederlanske bandet bandet DeWolff. Bandnavnet fikk de fra Harvey Keitel sin karakter Winston Wolfe i filmen Pulp Fiction. DeWolff er nå aktuell med skiva Thrust som er bandet sin sjette skive og den slippes i mai. De fem første har havnet på topplistene i hjemlandet, så dette er et band med mange fans.

DeWolff ble til ved brødrene Pablo Van De Poel og Luka Van Der Poel, samt Hammond organisten Robin Piso. Luka spiller trommer, og Pablo står for vokal og gitarene. Trioen er fra Geleen, men bandet sin neo psykedeliske musikk ble oppfattet som cool og ekspressiv og tok dem derfor ut i den store verden.

Ved oppstart var musikerne i tenårene, så talentene er det ikke noe å si på. Talentet hørte også Roger Glover fra Deep Purple på en av bandet sine utallige konserter. Glover regelrett elsker det nederlandske bandet og synes de låter fantastisk. DeWolff holder nå hus i Utrecht, og der har de sitt eget analoge studio, Electrosaurus Sound Studio i et gammelt kontor.

Et slikt studio gir jo DeWolff muligheter for å kunne styre innspillingen selv, og å lage akkurat den musikken de ønsker. Studioet er for øvrig dekorert med antikke lampeskjermer, persiske tepper og utstoppede dyr. Det høres utrolig stilig ut, og det er nok et studio med særpreg.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1401 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*