Nyhetsfeed

Tusmørke: Raskere enn lyset

Tusmørke - Fjernsyn I Farver

Fjernsyn I Farver er jo et utsagn som vi som ikke er helt unge lengre kjenner fra fjernsynets barndom.  I tillegg er det tittelen på Tusmørke sin sjette skive som løslig er basert på et konsept om lys, tid og virkelighet. Hvordan alt vi ser og oppfatter er fordi lyset fra solen treffer et objekt. Det reflekterte lyset oppfanges av øynene våre, men det lyset er også sendt ut i diverse andre retninger med lyset sin hastighet. 

Dette lyset vil om det ikke støter på hindringer fortsette i det uendelig. Om menneskeheten kunne utvikle teknologi hvor vi kunne reise rasker enn lyset ville vi sannsynligvis kunne «spille av» historiske hendelser fra fortiden. Det andre som opptar Tusmørke er at lys ikke ses før det treffer noe, og derved skaper et bilde i det mennesklige øyet. Derfor er det et faktum at om det ikke var noen fysiske gjenstander for å reflektere lyset, så ville det være et evig mørke, siden lys ikke ville bli sett.

Det var sikkert lovlig mye om lyrikken? Musikken på Fjernsyn I Farver håper jeg virkelig at publikum tar seg tid til å lytte til. Selv om bandet sitt forrige album fikk mange godord av meg og mange andre så virker året skive å være enda bedre i skrivende stund.

Eller som presseskrivet så korrekt sier, «All very mind-blowing, but Tusmørke are not afraid of anyone or anything – not even bafflingly complex theories of existence. They gladly tackle, grapple and wrestle with ideas they barely comprehend, yet keenly perceive to be significant».

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1880 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*