Nyhetsfeed

Hail The Hatter: Drikk baren tom!

Hail The Hatter - Discovering Light

Trinidad og Tobago er en liten øystat med 1,2 millioner innbyggere, og det er definitivt ikke et land med mye metal og prog. 7 metal band hvorav fem er aktiv, og null prog rock band. Rett nok så skal det sies at det festlige jazzrock bandet Osibisa som operert på 70 tallet hadde en musiker som var fra den lille øystaten. Osibisa sin musikk er verdt å sjekke ut, full av smittende humør og en fantastisk rytmikk med mer. I nåtid så oppdaget vi her på Permafrost et hardrock band fra Trinidad og Tobago. Hali The Hatter som nylig slapp skiva Discovering Light.

I likhet med Osibisa er det et fokus på spretten rytmikk, samspill, musikk fylt med glede og å bringe tilbake showmanship i rocken. Det er fem musikerne i Hail The Hatters, og alle har lang fartstid innen rock. Bassen spilles av mannen med det fantastiske navnet Aaron Lowchewtung som jeg antar er et kunstnernavn.

Når kvintetten lager musikk sammen er regel nummer en at ingen ide ikke er verdt å teste ut, og slikt kan genere mye festlige musikk.  Alt som påvirker musikerne i Hail The Hatters kommer til uttrykk i musikken deres. En musikk som de selv mener er velegnet til å head bange til og som får deg til å smile mens du drikker baren tom! Aaron Lowchewtung og co. sier at de er et minimum 10 drinkers band!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1536 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*