Nyhetsfeed

Phi: Gyllent snitt

Phi - Cycles

Phi er en gresk bokstav, og Phi er det gylne snitt som har påvirket matematikere, kunstnere og arkitekter i tusenvis av år. Phi er også et band fra Østerrike som har påvirket musikk elskere i en del år nå. Beundret av mange og respektert av enda flere er trioen fra alpelandet. Cycles er bandet sitt nye opus som kommer i løpet av våren. På den skiva forsøker bandet å lage sitt gylne snitt mellom sprelsk rock og å flytte musikalske grenser ved å være eksperimentelle.

Cycles er skive nummer fire fra bandet Phi. Bandet er kjent for catchy riff og polyrytmisk kompleksitet uten noen gang å totalt å forville seg inn i tåkeheimen. Likeledes så blir det atonale aldri en normaltilstand, bare en mulighet i uttrykket. Cycles er enda mer fokusert enn Phi sine eldre skiver som alle har holdt høyt nivå. Det er flere lekre detaljer enn noen gang, mer polyrytmikk og en tilgjengelig og tiltalende kompleksitet.

Låtene har større episk spennvidde enn før, og melodiene er grandiose som bare det, men aldri overlesset. Skiva gestalter en fascinerende glede og henrykkelse og hardheten er skrudd minst et hakk opp. Bandet fra den lille men høytliggende byen Trofaiach har holdt på siden 2006. Da og til dels nå var det band som Tool, Porcupine Tree, Meshuggah, Anathema og King Crimson som var de store inspirasjonskildene til østerrikerne.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1799 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*