Nyhetsfeed

Gazpacho: Frozen in time

Gazpacho - Soyuz

Gazpacho er som navnet indikerer en eklektisk miks av ingredienser. Permafrost har skrevet flere artikler om Gazpacho, men nå har de et jubileum i form av skive nummer ti, Soyuz. Om den vedlagte låten Soyuz One er representativ for den nye skiva så har i alle fall nye og gamle fans av bandet noe å glede seg til.

Lyrikken på Soyuz er som ofte i en Gazpacho sammenheng velformulert og variert. Ideen til tematikken på Soyuz kommer fra det at vakre øyeblikk inntreffer, men de passerer og kan ikke lagres for senere. Innenfor Soyuz er det sammenhengende historier om mennesker og liv frozen in time. Gazpacho henter inspirasjon til lyrikken fra forskjellig tidsepoker og emner.

Lyrikken på skiva omhandler blant annet den ikoniske kapteinen og kosmonauten Komarov på Soyuz 1, som tragisk nok omkom under landing.  Det skulle egentlig ha vært tre kosmonauter, men Komarov var alene i romskipet. Låten Sky Burial er om tibetansk buddhistisk begravelses praksis. En ekstremt forskjellig begravelse i forhold til norsk. Noen vil garantert kalle denne såkalte himmelbegravelsen barbarisk.

Den eldste innspillingen av en stemme, datert 1860 finnes på den Hans Christian Andersen inspirerte låten Emperor Bespoken. Gazpacho beskrives av enkelte som litt mer tilgjengelig enn Radiohead, mer variert enn Marillion og mer progga enn Coldplay. Bandet har faktisk holdt på helt siden 1996.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1797 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*