Nyhetsfeed

The Fierce And The Dead: Entusiasme

The Fierce And The Dead - The Euphoric

Entusiasme er som regel bra innen musikk og hvorfor ikke kalle ei skive for The Euphoric? Nevnte skive er det bandet The Fierce And The Dead som kommer med i mai. Jeg må vedgå at min entusiasme for dette instrumentale bandet er sterkt stigende. Tidligere så var jeg derimot ikke så begeistret for The Fierce And The Dead, men den nye skiva har jeg virkelig sansen for. Velformulerte og skimrendepunchy låter i en ofte ambient post rock setting med virkelig bra synthlinjer er noe av det som tilbys på The Euphoric.

Oppfinnsomheten til The Fierce And The Dead er stor, og siden forrige skive fra 2013 har de turnert heftig og virkelig tatt store steg. Mye reklame er temmelig langt fra sannheten. De følgende ordene, The Euphoric is a cracking album, and you’re all going to love it, er likevel rimelig korrekte. Skiva vil bli lansert med brask og bram 18 mai i The Black Heart i Camden i London.

For snart ti år siden skulle gitarist og tangentist Matt Stevens utgi sitt andre soloalbum som var improvisert og eksperimentelt legert. Så dukket bassisten Kevin Feazey og trommeslageren Stuart Marshall opp. Langsomt men sikkert ble det til bandet The Fierce And The Dead som i 2010 kom med Ep Part 1. Ei skive med en 19 minutter lang låt, som fikk masse ros og lite ris. Deretter kom det to skiver før årets som er den tredje fra Londonbandet.

«Gjennonbruddet»

Debutskiva If It Carries This We Are Moving To Morcambe ble det store gjennombruddet fra bandet. Skiva var en hyllest og dedikert til Dan Wilson som var en nær venn som døde under innspillingen. Gjestemusikere på den skiva var Terry Edwards kjent fra Gallon Drunk, Nick Cave, Tindersticks, P.J. Harvey og Steve Cleaton.

Lenker:
Facebook
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (1620 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*