Nyhetsfeed

Us: Tankens kraft

Us - Lindisfarne

Lindisfarne er et kloster som vikingene angrep i 793, og dermed startet vikingtiden. I tillegg er Lindisfarne er band, og en platetittel. Bak skiva Lindisfarne står det nederlandske bandet US som spiller en symfonisk prog. For et år siden kom den skiva ut på Bandcampen til US, men ikke som fysisk CD. Det kom gledelig nok for US mange forespørsler om å få skiva ut som CD. Derfor ble låtene remixed og remastret slik at musikken låt enda bedre. Lyrikken er velbalansert og aktuell. Låten Little Wonders In Suburbia er om en venn som får kreft og som etter hvert dør av det. Den vennen trodde at han ved hjelp av tankens kraft kunne stoppe kreften. Det funket dessverre ikke.

Låten The Dancing Boy er om en ekstremt alvorlig emne som dessverre er alt for aktuelt. Det er om misbruk av unge gutter i Afghanistan. Jos Wernars og hans kone Marijke Wernars så på en BBC dokumentar om dette, og ble helt satt ut i dagevis. De to forannevnte er begge med i bandet, og Marijke Wernars er med i et klassisk kor som synger Bach og Mozart. Us har nå tre musikere, og sistmann er Paul Van Velzen på trommer, perkusjon og vokal som bor i Spania. Det var derfor ikke mulig å arrangere et oppdatert bandbilde.

Wernars kan ikke si eksakt når forløperen til US startet opp men en eller annen gang i 1975, og som en trio med Jos Wernars, Paul Van Velzen og Ernest Wernars. Den gang gikk det i coverlåter av Steely Dan, Eagles, Peter Frampton, Moody Blues osv. Rimelig kjapt oppdaget musikerne at de ville komponere låter selv og da innen symfonisk prog og under navnet Saga. Us ble til i 1998, og nederlandske Saga holder på enda. Lindisfarne er forøvrig skive nummer ti fra US.

Lenke:
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1337 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*