Nyhetsfeed

Ange: Lykkelig!

Ange – Heureux!

Det flotte franske bandet Ange er virkelig et band som kan kalles veteranband, og jeg har fulgt mye av karrieren deres med stor innlevelse og glede. Ange er definitivt blant de viktigste franske prog bandene, kanskje det viktigste? Nemo og Magma må jo ikke glemmes. Ange kom med sin debut CD i 1972, og nå er de aktuelle med sin 24de skive Heureux! Den tittelen sier nok mye om hvordan bandet føler seg akkurat nå. Heureux betyr lykkelig!

Noe av lykken kan tilskrives at Ange igjen er et band som leverer bra musikk etter en periode med så som så hvor bra skiver de kom med. Besetningen er nesten helt ny, kun gamlefar Christian Décamps (72 år) på vokal og keyboards er med av de opprinnelige musikerne. Tristan Décamps som er sønnen tar seg også av keyboards i bandet. Med to som spiller på tangenter så åpner jo det opp for at det kan spilles symfonisk prog.

Brødrene Christian Décamps og Francis Décamps var duoen som startet opp Ange. Bandet hadde da visse fellestrekk med King Crimson og Genesis, men med sin franske egenartede vri. En vri hvor prog og franske folkemusikk ble mikset og hvor teatralsk vokal a la Jacques Brel var en viktig ingrediens. Låten Ces Gens-Là fra Brel gjorde Ange en super cover versjon av, og av alle ting så ble det en hit i 1970!

Ange er som nevnt tilbake med rett så bra låter nå, men de var nok på sitt aller beste på 70 tallet, fra skiva Caricatures til skiva Guet-Apens vil nok mange mene.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1938 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*