Nyhetsfeed

Lecherous Nocturne: Ekstremt ekstremt!

Lecherous Nocturne - Occultaclysmic

Det var en gang begynner de fleste eventyrene med, og det var en gang i 1997 i
Greenville i South Carolina at Lecherous Nocturne ble til. Siden den gang har de ikke vært til seters og gjort seg fete, men i studio og konsertlokaler og spilt sin spesielle musikk. Brutalt og teknisk detah metal med hint av black metal til tider. 3 CD-er og en EP har det blitt til nå, og nummer fem Occultaclysmic kommer neste måned.

Occultaclysmic viser et band som etter mer enn en 20 år musikalsk reise kommer med ei skive som er sjanger definerende og som utforsker tidligere ukjente områder innen extreme metal. Den nye skiva er amerikanerne sin mest dødelige og torturerende til nå. Den er mørkere enn de forrige, mer kaotisk, og mye mer brutal og med et band som har utviklet sine tekniske spilleferdigheter ytterlige. Musikken på skiva henter også mer inspirasjon fra black metal enn noen gang. Alt det forannevnte er det fantom gitaristen i bandet, Krieshloff som sier.

Siden debuten i 1997 har Lecherous Nocturne vært kjent for å utvide grensene for death metal til det ytterste. Bandet har krysset terskelen til the blackned territory og konvensjonelle strukturer og soloer er ikke aktuelle! Kun å en syk og glupsk villskap og en teknisk og ondskapsfull musikk. Lyrikken omhandler blant annet emner som avsky for menneskeheten, vold og banaliteten i ondskapen.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1884 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*