Nyhetsfeed

In The Labyrinth: Lryrikk fra Drömskrinet

In The Labyrinth – Samas Antaral

Det femte albumet til bandet In The Labyrinth heter Samas Antaral og er omsider ferdigstilt etter 25 års forsinkelse! Det er jo ekstraordinært, og låtene ble da også til tidlig på 90 tallet parallelt med debutskiva The Garden Of Mysterry.  Årets skive er variert og helt instrumental bortsett fra ordløs sang. Noen av låtene eller deler av låtene er faktisk fra tidlig på 70 tallet. Samas Antaral handler lyrisk sett om en saga skrevet av Stefan Ottman og Mikael Gejel i fanatasy bladet Drömskrinet. Følgelig er konteksten ikke ulik Ringenes Herre.

Som alltid er Peter Lindahl svært sentral i bandet med sin traktering av opp mot 20 mer eller mindre eksotisk instrumenter. Lindahl har også stått for produsering, mastring og miksing av Samas Antaral. Flere gjestemusikere har bidratt med diverse instrumenter herunder Indian tabla og daf! De to nevnte instrumentene er perkusjons instrumenter og daf er egentlig en Indian tamburin. Lindahl har fått god hjelp av tidligere In The Labyrinth medlem Stefan Ottman som også spiller et utall av instrumenter.

Låten Nargal var tiltenkt å tilhøre Samas Antaral i sin tid, men endte opp på skiva Dryad. Nå kommer Nargal i en delvis remikset og helt remastret versjon. Stefan Ottman og Håkan Almkvist har vært medprodusenter på skiva. Samas Antaral byr på en særegen musikk, og det ville overraske meg mye om ikke mange som liker prog og relatert musikk og musikk som er ulikt det meste av annen musikk vil like skiva?! Progarchives regner for øvrig In The Labyrinth som prog folk.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1886 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*