Nyhetsfeed

Tomorrow’s Eve: Majestetisk og bombastisk!

Tomorrow's Eve - Mirror Of Creation III – Project Ikaros

Årene går og det tyske bandet Tomorrow’s Eve har langsomt men sikkert blitt et band som siger mot betegnelsen veteranband. 19 år i bransjen er det blitt, og i slutten av april kommer skive nummer 5 Mirror Of Creation III – Project Ikaros. De to forrige skivene med Mirror Of Creation kom i 2003 og 2006, og to år etter kom Tales From Serpentia. Det har følgelig gått ti år siden den tyske kvintetten har gitt ut ny skive. Det er derfor rimelig å anta at fansen nå er storfornøyd.

Tomorrow’s Eve er et såkalt teutonic prog metal band hvor gitarene og keyboards er sentrale i lydbildet. Bandet har også fellestrekk med Dream Theater, Vanden Plas og Ivory Tower. Vokalen til Martin LeMar (Mekong Delta, Lalu, Nachtgeschrei) er blitt et kjennetegn for Tomorrow’s Eve. Den nye skiva er på nesten 70 minutter, og det er majestetiske og bombastiske saker. Regelrett en kraftfull ekstravagant musikalsk reise, og med orkestral episk presisjon.

Melodiene neglisjeres aldri hos tyskerne, men tidvis er keyboards rimelig kaotiske og aggressive. Låtenene er jevnt over komplekst snekret, men catchy refreng og melodiøsitet gjør at musikken er tilgjengelig. Lyrikken er hentet fra Edgar Allen Poe sitt univers, og tonsettes med blant annet drivende rytmikk, akustiske gitarer, omfattende lydlandskaper, sensitive piano passasjer og mye annet. Mirror Of Creation III – Project Ikaros er ei solid skive som er gjennomarbeidet og velspilt. Musikerne er svært kompetente, men musikken er ikke et himmelstormende nybrottsarbeid som dyrker ny musikalsk mark.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1337 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*