Nyhetsfeed

Deathwhite: Mystisk hettegenserkledd trio

Deathwhite – For A Black Tomorrow

For A Black Tomorrow er debutskiva til bandet Deathwhite som spiller en melodisk doom/gothic metal. Musikken er nokså mørk metal, og bandet fra Pittsburgh i Pennsylvania i USA følger i så måte i fotsporene til band som Anathema, Paradise Lost, My Dying Bride og Katatonia. Amerikanerne er så hyggelig at de har lagt ut skiva i sin helhet på You Tube.

Musikerne i Deathwhite har valgt å skjule sin identitet av en eller annen årsak. Bandet har holdt på siden 2012 og to og tre år senere kom det to EP-er som ble vel mottatt hos mange musikkelskere. På årets skive leverer Deathwhite en miks av elementer fra band som Katatonia, Tool og Aoira og alternativ rock. Musikken til denne mystiske hettegenser kledde trioen er på deres egne premisser, og følgelig med egenart.

Vokalt er det mye følelser, men i passe mengder uten at det oversynges, og med velsmakende krydder i gotisk tristesse bruk. Gitarene av det fascinerende slaget med riff hentet fra alternativ rock, melodeath og goth, og med leken frasering og tidvis tilbakeholdenhet. Skiva flyter fint av sted,  og det er konsistent fra låt til låt. Hver låt har lekkert og variert gitarspilling og ofte gripende vokal. Beste låt er Prison Of Light med herlig refreng, og låten trør inn i alternativ rock landskaper, men friskes opp av melankoli, goth sensibilitet slik at det blir passe skremmende stemninger.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1943 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*