Nyhetsfeed

Toxikull: Mer fart og speed metal

Toxikull - The Nightraise

For to år siden kom Black Sheep og nå kom nettopp Nightraiser som er en EP. Bandet det er snakk om er Toxikull fra Portugal og de leverer et kompromissløst sonisk angrep. Et angrep hvor alle elementene som har gjort heavy metal, thrash metal og speed metal så elsket. En tight rytmeseksjon, imponerende vokal, dundrende og lynraske gitarsoloer og velskrevne låter.

Toxikull er en kvartett fra Cascais i Portugal som digger å spille metal fort, og de er frontet av et brødrepar. Lex Thunder og Michael Blade. Mange regner Toxikull som en av de mest lovende undergrunnsbandene i Europa sin metal scene. Årsaken er den smittende energien som konsertene til portugiserne er smykket med.

Den nye EP-en har en coverlåt «Rocker» fra bandet Hollywood Rose som var Axl Rose sitt band tidlig i karrieren. Lex Thunder sier om «Rocker» at den låten er en killer låt som oppsummerer ånden i rock. Den låten er så brilliant, men den har aldri fått en verdig innspilling. Derfor tok Toxikull og spilte den inn selv.

Lex Thunder som også spiller i Midnight Priest sier at lyrisk sett er tematikken sosial kritikk og oppfordring til opprør. Nightraiser er forskjellig fra debuten, da det er hardere, raskere og mer potent musikk. Det er mer speed metal og heavy metal på årets skive enn på debuten.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1628 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*