Nyhetsfeed

IO Earth: Snøskred av lovord!

IO Earth – Solitude

Det er nærmest et snøskred av lovord som IO Earth nye skive Solitude mottar på de plassene jeg har sett. Solitude byr også på introduksjonen av en ny vokalist i form av Rossana Lefevre. Skiva er også en verdig oppfølger til forrige album New World som ble meget vel mottatt av publikum og musikk journalister. IO Earth vender på Solitude tilbake til vanlig CD format fordi New World var dobbel.

Solitude sin lyriske tematikk er med fokus på psykisk lidelse og depresjoner. Alvorlige emner det der, men selv om mye av musikken er mørk er det også plass til oppløftende og vakre låter med en generell følelse av håp og optimisme.

Som alltid i en IO Earth kontekst er det barndomsvennene Dave Cureton og Adam Gough som er kjernen i bandet og de mest skapende. De øvrige musikerne er dyktige og utfyller Gough og Cureton på en meget bra måte. De to nevnte musikerne spiller et utall instrumenter, og deres fruktbare musikalske samarbeid begynte allerede da de var tolv år gamle. Noen år etterpå begynte de å komponere sammen, og den gode kjemien fører til at låtene ofte blir kreative, lekne og med lekre detaljer.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1628 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*