Nyhetsfeed

Between the Buried and Me: Plagierer seg selv til det kjedsommelige.

Between the Buried and Me - Automata I

Et av de albumene jeg så mest frem til nå på vårparten var den nye skiva til BTBAM, og håpet at jeg skulle fordype meg i nok tungtlivet utgivelse. Skuffelsen var nokså stor da jeg etter kun en håndfull gjennomlyttinger ikke fant noe nye elementer i musikken deres, men heller fant de samme låtene de har gitt ut på tidligere album.

Greit nok, det er ikke de samme låtene, men det høres absolutt sånn ut. Amerikanerne skal ha for at de har klart å utvikle sin egen sound, og gjort det ut til fingerspissene sine, men dette hadde de klart allerede på Colors som i 2007. Det eneste ny-elementet som er å spore på Automata er litt Alice in Chains-plagiat, og det er rett og slett ikke godt nok. Her er det alt for lite av den eksperimentalitet som gjorde bandet til et av de fremste gruppene på den progressive metalcore-scenen.

Automata er en melodisk sak, og låtene er absolutt gode, men som sagt, er du kjent med bandet fra før, så er det lite å glede seg over her. Det er et album som høres veldig kort ut, over varer knappe halvtimen. At det kun er første del av et to-delt album gjør ikke saken stort bedre, og jeg får virkelig håpe at de gir ut andre del sammen med dette, og ved framtidige utgivelser ikke stoler blindt på det de har klart å oppnå som band.

Facebook

Om Jon Skjeseth (471 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*