Nyhetsfeed

Talbot: På tur med norsk Barren Womb og Jabba

Talbot – Magnitism

Estland er ikke akkurat det landet hvor det florerte med metal band antok jeg. Vel, minst 200 aktive og inaktive band forteller om at metal scenen som er levende i det landet. Et av de klart mest interessante er Talbot som har holdt på siden 2003, og som for kort tid siden slapp sin tredje skive Magnetism. Bandet er en duo bestående av With Magnus Andre på bass gitarer, synther og vokal og Evgeny Mikhailov på trommer og vokal. 

I bunn av musikk til Talinnduoen er det doom metal, men så hentes det inne elementer fra andre sjangre og det blir et spesielt sound som er massivt, svært atmosfærisk til tider og med herlig støyende noise rock og med mye psykedeliske artefakter. På den nye skiva er det mer post metal enn noen gang og det kler Talbot pokker så bra. Elementer av stoner og sludge forefinnes også, og det gjør at Talbot lyder ulikt mye annet. Et skritt til siden for de øvrige artistene og gode låter og musikere, og det blir ofte spennende musikk.

Talbot har alltid vært et band som gir mange konserter, og den nye skiva skal følges opp av en omfattende Europa turne. I år er det to norske band som er følgesvenner til Andre og Mikhailov. Noise rockerne Barren Womb og Jabba fra henholdsvis Trondheim og Sørreisa.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1886 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*