Nyhetsfeed

Delusion Squared: Stiller mange spørsmål

Delusion Squared - Antropocene

I 2009 dannet musikerne Steven Francis og Emmanuel De Saint Meen bandet Delusion Squared, og målet var da å kombinere klassiske influenser med neoprog. De neste fem årene kom det en konsept album triologi som mange blant publikum likte svært godt. Nå er bandet tilbake med et nytt album de har kalt Anthropocene. Den skiva viser at det franske bandet nå utforsker menneskeheten sine alternativer for fremtiden!

Musikalsk er det på årets skive visse fellestrekk med Steven Wilson sin tilnærming til musikk, og et sound som tidvis ikke er så ulikt hva Wilson kan by på. Spesielt den mørke grunntonen og det melankolske har de til felles med Wilson. Musikken er variert og det er mye som utforskes. Prog med metal elementer, ambiente instrumental musikk, akustiske partier, bittersøt vokal vibber, lekre detaljer som viser at band som tør eksperimentere.

Influensene fra band som Anathema, Porcupine Tree, Opeth og Pink Floyd er der, men franskmennen er først og fremst seg selv. Siden forrige skive er den kvinnelige vokalisten Lorraine Young ikke lengre med, og det gjør jo sitt til at det soniske er forandret. Forandret er som nevnt lyrikken som er søkende i låten Necessary Evil hvor det stilles spørsmål om en autoritær regjering må til for å bevare biosfæren? To This Day spør hva skjer om tematikken i den dystopiske boken Soylent Green slår til? Hva om de virkelig styrtrike stenger seg ut fra resten av verden, og beholder alle sine ressurser og muligheter?

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1797 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*