Nyhetsfeed

Vox Lvciferi: Musikkens mange avskygninger!

Vox Lvciferi - Ov Lacerated Soil

Ov Lacerated Soil er en EP fylt med ritualistic misanthropic black metal. Bak den skiva står svenske Vox Lvciferi som er musikk prosjektet til musikeren Osgilliath. Det prosjektet ble påbegynt i fjor og har nok et fokus som noen kan oppfatte som kontroversiell! Vox Lvciferi fokuserer hovedsakelig på mennesket i midten av de mørkere kreftene og hvordan menneskets ånd kan utvikle seg for å nå et høyere eksistensnivå av egen vilje.

En filosofisk satanismes filial med misantropisk grunnlag er prosjektets ide. Og det gjenspeiles i den mørke og kaotiske naturen til musikken, lyset kan ses bare for å bli forlenget i et galskapsstenket utslett. Ov Lacerated Soil ble skrevet i en tid med dyp isolasjon og sorg. Det reflekterer de rene tankene om hat og fortvilelse til de finner den ødeleggende kraften i seg selv. Ikke akkurat lystelige saker må jeg vedgå, men det gjenspeiler jo bare musikken mange avskygninger.

Osgiliath er for øvrig en by i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Denne byen var den gamle hovedstaden til landet Gondor. Byen ble grunnlagt av Elendil og hans sønner, Isildur og Anárion, på slutten av det andre tidevervet.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1630 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*