Nyhetsfeed

Rivers Of Nihil: Ikke noe fattigmannsband

Rivers Of Nihil - Where Owls Know My Name

Rivers Of Nihil får mange godord om dagen for bandet sin nye skive Where Owls Know My Name. Det synes jeg det er en kreativ og artig tittel på et album. Enda viktigere er det selvsagt at Rivers Of Nihil spiller en ganske så kreativ teknisk death metal hvor blant annet saksofon er med i det soniske. Det amerikanske bandet er nokså utypisk for sin sjanger da det slett ikke er så veldig hardt og rått som oftest.

Når vi først snakker om kreativitet så er definitivt coverkunsten til Where Owls Know My Name virkelig kreativ. Bandet er fra Reading i Pennsylvania som er kjent for noe de neppe er stolt av! I 2010 var de den byen med størst andel fattige i hele USA. Året før ble Rivers of Nihil til, men det er ikke noe fattigmannsband. De to første singlene The Conscious Seed of Light og Monarchy viste et band med et frodig og rikt sound. Brått var Rivers Of Nihil et band som ble kjent og fikk en rikhold fanskare.

I 2010 og 2011 kom det to EP-er før debuten på CD The Conscious Seed Of Light i 2013, og Monarchy i 2015 som alle viste et band som bare ble bedre og bedre og som var enormt villige til å utvikle seg og stadig fornye seg. Where Owls Know My Name viser igjen et band som tar en 180 graders sving, og kommer opp med noe helt nytt på den skiva. Amerikanerne har med elementer fra mange sjangre som electronica, jazz, folk, alternative musikk og ikke minst det som kom fra Shrapnel Records.

Musikken til Rivers Of Nihil er definitivt progressiv, lydbilde er multifaset og med utrolig mange lekre og spennende detaljer. De som bruker tid på Where Owls Know My Name vil nesten garantert finne mye å glede seg over, og til å med å bli dirkete henrykt over!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1792 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*