Nyhetsfeed

Tempest: Jakobinere og slikt

Tempest - Thirty Little Turns

Thirty Little Turns er skiva som fyrer opp feiringen av at bandet Tempest er 30 år, og Thirty Little Birds er første singelen derfra. Den låten er en hyllest til fansen og alle de flotte menneskene musikerne  i Tempest har møtt i sin lange karriere. Videoen viser bilder og navn av noen av disse menneskene.

Thirty years is a milestone for any band to reach. Yet, Tempest continues to bring their brand of electric folk and Celtic music to enthusiastic audiences. Tempest music is a vibrant, living and breathing demonstration of tales old and new. 

To av låtene på den nye skiva forteller om velkjente jakobiner opprøret som hadde som formål å få huset Stuart på tronen. Johnny Cope er basert på en tradisjonsrik skotsk sang fra 1745, og omhandler Bonnie Prince Charles som grisebanker britene. Låten Battle Of Aughrim tar for seg det blodryppende slaget som satt sluttstrek for det irske Jakobitt opprøret.

Tempest er et uhyre aktivt band og er å se på utallig konserter så og si året rundt, og musikken er ofte høyenergisk folkprog som opprinnelig mest var drapert i en keltisk drakt. Dagens utgave av Tempest er en mer moden og oppdatert utgave enn tidligere tiders versjoner. Med årene er musikken tidvis blitt farget av etniske elementer fra Midtøsten, Afrika, den arabisk verden, India, Skandinavia, Skottland og Irland. Norskættede Leif Sorbye er en dyktig og karismatisk leder av Tempest.

Dyktighet kan lytteren høre i det kompositoriske som er sirlig drapert og vel gjennomført innenfor sjangerens rammer. At det hentes inspirasjon fra annen etnisk musikk enn den keltiske gir merkverdig, likevel er det de keltiske artefaktene som er stoffet som gjør at musikken henger sammen. Det er hevet over tvil at Tempest er mestere innen sin sjanger, og det hele blir mer interessant med tilførsel av melodisk rock og at det til tider groover.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1620 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*