Nyhetsfeed

Dimmu Borgir: Black metal for folket

Dimmu Borgir – Eonian

Rekk opp hånda de som vet hvem som har utgitt skiva Eonian! Etter åtte års taushet er Dimmu Borgir tilbake bedre og sterkere og mer søkende og eksperimentelle enn noe gang. 4. mai er slippdatoen. Allerede ved åpningslåten The Unveiling mer enn ante jeg at Eonian var et album av høy kvalitet. Etter å ha snurret skiva første gang var det åpenbart at her var det ekstremt mye å forholde seg til! Det måtte nødvendigvis føre til diverse ganger å lytte til skiva. Da oppdager nok de fleste som liker musikken til det norske bandet at låtene sklir over i hverandre, og at skiva er såkalt sømløst legert.

Musikken flyter så utrolig bra av sted og ikke minst så naturlig. Dimmu Borgir utfordrer lytterene, men også seg selv og går utenfor komfortsonen stadig vekk. Schola Cantorum er brukt i større grad enn på forrige skive Abrahadabra. Dynamikken mellom kor og vokal er med å løfte Eonian opp enda et hakk. Shagrath og Schola Cantorum står bra til hverandre og utfyller hverandre.

Interdimensional Summit viser hvor bra Schola Cantorum passer i en Dimmu Borgir setting, og låten er melodiøs  så det holder. Mikkel Gaup dukker opp på Council Of Wolves And Snakes, og han bidrar med sjamanvokal. Dermed er det etniske vibber i en samekontekst, og tre forskjellige vokale stilarter. Låten er også heftig bra snekret, og ordet monsterlåt er noe jeg gjerne bruker om den! Kontrastene på Eonian gjør mye til at albumet fenger så kraftig, og skiva frembringer så utrolig mange stemninger, og det er ofte rått fascinerende å høre på.

Dimmu Borgir er pr definisjon et symfonisk black metal band, men de er så mye, mye mer også. 2018 utgaven av Dimmu Borgir burde passe for alle som liker rytmisk musikk som er kompleks men tilgjengelig, som er eksperimentell, kontrastfylt og tidvis brutal men som mykes opp av lekre og lekne detaljer.  Black metal som er episk og majestetisk. Eonian er en feiring av 25 år  Dimmu Borgir egen historie, og en norsk black metal historie.

Dimmuborgir (note: not Dimmu Borgir, as the band’s name) is a place in northern Iceland, where local legends purport that it is an entrance or gate to hell. In Icelandic “Dimmu” is an adjective that means dark, and “Borgir” is the plural of “Borg” which can mean city, town, castle, rocky hill or shelter.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1620 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*