Nyhetsfeed

Graveshadow: Fra growl til opera

Graveshadow – Ambition`s Price

Sacramentobandet Graveshadow er snart klar for å turnere med Sirenia og Threat Signal. Turneen er for å følge opp bandet sin nye skive Ambition`s Price som ble sluppet i dag. Ny er også videoen Warchief som er fra årets skive.

Amerikanerne spiller en symfonisk metal frontet av vokalisten Heather Michele som har en stemme jeg har meget stor sans for i all dens allsidighet fra growl til opera. Warpiece er for øvrig bandet sin gitarist Will Walker sin favorittlåt med all dens melodi og rå følelser og stemninger. Lyrikken er om smerte, offer og hevn. Walker håper lytterne liker den låten i like stor grad som han likte å lage den!

Doorway To Heaven er den låten jeg så langt har fått mest sansen for på Ambition`s Price. Sansen for coverkunsten har jeg også og den er ved den fantastisk serbiske kunstneren Dusan Markovic. Graveshadow gjør mye riktig på den nye skiva, og det er en meget verdig oppfølger til debuten Nocturnal Resurrection. Graveshadow har symfonisk metal i bunn av musikken sin, og det er ofte ikke all verdens spennende synes jeg. Straks mer futt i saken blir det når det hentes inn elementer fra andre stilarter. Litt gothic metal, doom metal, thrash metal, og episk progressiv power metal gjør susen.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1802 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*