Nyhetsfeed

Urze De Lume: Legends and myth, rites and cries

Urze De Lume - As Árvores Estão Secas E Não Têm Folhas

As Árvores Estão Secas E Não Têm Folhas er portugisisk og betyr noe slikt som trærne er tørre og har ikke blader. Nevnte tittel er fra Urze De Lume sin tredje CD som er en beroligende musikalsk reise som både er en avreise og en hjemkomst. Musikken er spekket med nostalgi og lengsel og har mye gitar, men også rebec som er en feleliknende etnisk instrument som gjør mye for å pensle ut de stemningene Urze De Lume ønsker.

Tidvis tilkommer diverse andre instrumenter i Urze De Lume universet som diskret slagverk, sekkepiper og diverse blåsere. Det er en minimalistisk, arkaisk og mørk middelalder folk med en ofte rikholdig skjønnhet. Bandet består av Ricardo Brito, Tiago Matos, Hugo Araújo og Gonçalo Do Carmo og er inspirert av iberiske tradisjon, musikk og røtter.

Båndene til naturen er sterke hos portugiserne og Urze oversatt til norsk er lyng. Urze De Luma er det portugisiske flaggskipet innen den nye bølgen av mørk middelaldersk folk som dukker opp over hele Europa. Band som omfavner eldgamle musikktradisjoner og åndelighet og gjerne med et introspektivt bakteppe i en akustisk tapning.

Legends and myth, rites and cries
Stories past, living new life in the hands of today. Living the present, that in future will be Past.
Awakening the old. As free as the wind blown by wood and echoed by the vibrating perring fur.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1802 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*