Nyhetsfeed

Aaron Clift Experiment: Kledelig og gledelig

Aaron Clift Experiment – It All Goes Wrong

Aaron Clift er naturlig nok sentral i bandet Aaron Clift Experiment, men også bassisten Devin North er viktig. Årsaken er at Clift og North i felleskap har skrevet låtene til den nye skiva til bandet. Skiva har fått den noe pessimistiske tittelen It All Goes Wrong. På tross av den tittelen er Aaron Clift Experiment full av optimisme da de er storfornøyd med den nye skiva.

Aaron Clift Experiment leverer en crossoverprog som er rimelig sofistikert, umiddelbar, ekte og utfordrende for lytteren, men som også er tilgjengelig. Instrumentalt er det teknisk strøkent og stislitisk er det stor variasjon, og det er kledelig og gledelig. På It All Goes Wrong merker lytteren seg kanskje at låtskrivningen er tatt til et enda høyere nivå hva gjelder det atmosfærisk i forhold til de to første skivene.

Som sluttprodukt er den nye skiva sonisk varierende. Fra harmoniske lekre hooks godt marinert i popsensiblitet lik Beatles og Queen til sjanger eksperimenterende arrangementer lik Yes og King Crimson kunne finne på en kreativ dag! Det hele utføres så stilsikkert at det blir en svært dynamisk og spennende musikk. Spennende er det også at noen av Texas mest lovende talenter spiller på skiva.

Van Wilks er kjent som en superdyktig blues gitarist, mens Arielle som samarbeider med Eric Johnson og som studere Brian May og Queen spiller gitarer på skiva. Fra det psykedelisk bandet The Cuckoos kommer gitaristen Dave North som spiller på mange typer gitarer. I alt er det tolv gjestemusikere på diverse instrumenter, og herunder fiolin, bratsj, cello og mellotron. Aaron Clift selv står for vokal og keyboards, og gjør det med bravur. Devin North tar seg av diverse former for bass. It all Goes Wrong er rett og slett ei bra skive enkelt sagt.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1802 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*