Nyhetsfeed

Lucifer: Som Dharma og bart!

Lucifer - Lucifer II

Stockholm og Berlin er en uvanlig koalisjon, men det er fra de to byen bandmedlemmene til bandet Lucifer kommer. Lucifer har nylig signert for Century Media Records, og det samarbeidet fører til slippet av Lucifer II 6. juli. Lucifer kommer nå i trioformatet med vokalist Johanna Sadonis og gitaristen Robin Tidebrink og multiintrumentalisten Nicke Andersson. Sadonis sier at bandet nå er klar til å starte et nytt kapittel i sin karriere, lik Buck Dharma og hans berømte bart. Dharma er kjent som gitarist og grunnlegger av Blue Öyster Cult, og i unge år hadde han en berømt bart. Dharma het egentlig Donald Roeser, og har forøvrig ikke bart i dag!

Nicke Andersson som er kjent fra The Hellacopters, Entombed, Imperial State Electric, Death Breath og enda flere band er altså nå med i Lucifer. I tillegg til Andersson spiller et utall instrumenter så har Johanna Sadonis fått en å komponere sammen med. Lucifer ble til for fire år siden ved Johanna Sadonis og medlemmer fra band som Cathedral, Angel Witch og Ladytron.

Bandet markerte seg fort med sin noe spesielle form for musikk. 70 talls inspisert hardrock tilført en god slump proto metal og doom metal! Lucifer er inspirert av band som Black Sabbath, Deep Purple, Blue Öyster Cult, Lucifer’s Friend, Steppenwolf, og 70 talls utgavene av band som Heart og Fleetwood Mac.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1473 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*