Nyhetsfeed

Drug Cult: Dig into the mystic realm of Drug Cult!

Drug Cult - Drug Cult

Mullumbimby omtales gjerne som den største småbyen i Australia med sine 3129 innbyggere. Fire av disse utgjør bandet Drug Cult som spiller en virkelig seig men ofte tøff okkult doom metal. I tillegg så tilføres elementer av heavy rock, punk, grunge og psykedelisk musikk når det måtte passe de fire musikerne. Riffene er drapert i fuzz og det groover ofte som pokkeri Drug Cult sitt spesielle univers.

En morsom digresjon er at bandet ble til ved foten av Mt. Jerusalem som er en nasjonalpark og et fjellmassiv. Musikken til Drug Cult er også massiv og hard og en reise gjennom atmosfæriske lydlandskaper. Gitaristen Vin Steel utgjør en viktig del av musikken med sin traktering av gitarene. Steel har en fortid i det kjente bandet Wolfmother, og i band som Megaritual og Sun Of Man.

De øvrige musikerne er også av det erfarne slaget. Aasha Tozer tar seg av vokalen, mens Maggie Schreiber trakterer bass, og på trommekrakken er Dale Walker kjent fra band som Megaritual og Sun Of Man. En gjennom solid kvartett som åpenbart liker å musisere sammen, og de har da også vært venner lenge. Det vennskapet og en visjon om en annerledes doom førte til at Drug Cult ble til. For tre år siden. Dette er meget bra doom metal som kan høres på den selvtitulerte debutskiva. Dig you into Drug Cult’s realm of mystic prowess, channelling our deep connection between the spiritual and natural world!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1800 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*