Nyhetsfeed

Sons Of Alpha Centauri: Stjernefri

Sons Of Alpha Centauri - Continuum

Alfa Centauri er et stjernesystem bestående av tre stjerner. Bandet Sons Of Alpha Centauri har vel adri oppnådd å bli såkalte stjerner, men de har opparbeide seg en stor fanskare. De får sannsynligvis noe å glede seg over når bandet 1. juni slipper skiva Continuum. Den skiva har faktisk vært ti år i støpen, og Aaron Harris har sørget for at produksjonen er super da han har en unik forståelse for den instrumentale musikken som Sons Of Alpha Centauri spiller.

Continuum er tuftet på en rå injeksjon av kraft og fylde som gir en mørk episk skive som er en introspektiv reise med slitesterk ambient progressiv elektronisk rock. Teksturene er intense, musikken kommer ofte i bølger med forvrengte og forstyrrede elementer i en mørk hymneaktig setting. Det er elleve år siden den selvtitulerte debuten, og årets skive er hardere og mer eksperimentell enn den.

Bandet ble til i 2001 ved Nick Hannon og Marlon King og duoen utviklet og lånte fra et utall stilarter fra 1970 tallet og opp til 1990 tallet. Inkludert var stoner rock , desert rock, post metal, og NWOBHM, og artister som Pink Floyd og Black Sabbath. Bandet er kjent for sin aversjon mot å holde konserter! Kun 20 konserter på alle de årene, og herav seks i Camden Underworld. Bandet er også kjent for å samarbeide mye med andre artister!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1948 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*