Nyhetsfeed

Panopticon: Overtenker ikke musikken!

Panopticon - The Scars of Man On The Once Nameless Wilderness (I and II)

The Scars of Man On The Once Nameless Wilderness (I and II) er de nye skivene til Panopticon og de er på over to timer. Eneste musiker i bandet er Austin Lunn, men han er til gjengjeld en uhyre aktiv musiker. I tillegg til å være familiefar, så har Lunn gitt ut femten skiver av forskjellig størrelse og karakter med sitt en manns band Paonopticon på de siste åtte årene. Lunn er multiinstumentalist og bidrar også på skivene til bandene Seidr, Falls of Rauros, Saor med flere. I Panopticon konseptet har Lunn med utallige gjesteartister, og det er i høy grad nødvendig for å få frem det beste i musikken.

The Scars of Man On The Once Nameless Wilderness (I and II) er fordelt slik at første skive er fylt med atmosfærisk metal, og skive to er mer fokusert mot Americana, så de som hater country og folk er herved advart. Lunn er kjent for som eneste musikere (sannsynligvis?) å bruke banjo og andre ikke metal instrumenter i en metal setting. Slikt blir det særpreg av, og lykkes med å integrere dette så blir det jo fort vekk både spennende og meget bra.

Inspirasjonen til Lunn sin musikk kommer ofte når han er på farten i skogen, og han blir fra naturen inspisert på ymse vis. Han forsøker også å ikke overtenke musikken, men samtidig ønsker han at ting ikke skal være vilkårlig og lite gjennomtenkt, men altså ikke overtenkt. Noen ganger så skriver han i hodet sitt en hel låt mens han er ute og nyter naturen! Ordet musikals og komposotorisk talent er nærliggende å bruke her. Lyrikken kretser ofte rundt politikk, historie, natur, miljø og øl!!!!

De nye skivene er kanskje de mest dristigste og likevel mest praktiske fra Pamoptication noen gang. Fylt med monster riff, atmosfærisk tung black metal, fascinerende Americana og post rock gledelig nok.

The Scars of Man on the Once Nameless Wilderness er en hyllest til Sigurd Olsen og hans Wildernest act fra 1964, A wilderness, in contrast with those areas where man and his own works dominate the landscape, is hereby recognized as an area where the earth and its community of life are untrammeled by man, where man himself is a visitor who does not remain. The act even seeks to establish the wilderness as an enduring resourc” and to preserve outstanding opportunities for solitude or a primitive and un-confined type of recreation.

Lenke:
Facebook

 

Om Ulf Backstrøm (1948 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*