Nyhetsfeed

Death Alley: Hooksmarinert

Death Alley – Superbia

Superbia heter det siste albumet til Amesterdambandet Death Alley. Den skiva er hooksmarinert til tusen, og retropsykedelisk hardrock er på agendaen. Sander Bus kjent fra The Devil`s Blod er frontlanterne på Death Alley skuta. Den skuta flyter godt på melodifokusert og rimelig tung og entusiastisk rock.

En instrumentell progressivitet frisker opp sammen med visse spacepunk vibber og proto metal tendenser. Den vedlagte låten Murder Your Dream viser en side ved bandet som vi aldri fikk oppleve på debuten Black Magick Boogieland. Death Alley i bittersøt modus! Bandet har mange hint av Blue Öyster Cult og Captain Beyond, og Motörhead sin punch forefinnes også hos Nederlenderne. Faktisk er det elementer av Ghost i gitararbeidet og vokalen.

Låten Daemon er ikke hva jeg ventet fra Death Alley med sin psykedeliske start og Douwe Truijens sin slepende stemme og facinerende og drivende basslinjer. Låtføringen er full av vri og vreng og musikerne er virkelig på i denne låten og samspiller forbilledlig. Etter hvert fyres det opp på alle sylinderne viser at et band som normalt er antatt å spille old school rock faktisk progger som pokker. 12 minutter lange Sewage er fylt med vill punk vokal og imponerende gitarsolo og en stadig økende progga tendens, og bassen er utsøkt.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1866 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*