Nyhetsfeed

Hillsphere: Kuvending

Hillsphere – Florescence

Amsterdam byr på mye interessant, og blant dette er det forholdsvis nye bandet Hillsphere som er ute med sin debutskive Florescence nå. Skiva faller ned i post progressiv rock/metal, og på veien til det terrenget har den nederlandske kvintetten tatt en såkalt kuvending. Bandet spilte før en instrumental postrock men ønsket et annet og mer spennende uttrykk med vokal implementert i soundet.

Lyrikken på skiva er om overgangen fra barndom til de voksne sine rekker og selv plottet er inspirert av både ekte og fiktive hendelser. Emnene er sinne, frykt og sykdom, og mer hyggelige emner som å oppleve lykke, spenning og kjærlighet, og hva disse tingene gjør med det enkelte individ. Musikken er ofte tuftet på en økende intensitet utover i låtene som bygger seg opp mot et klimaks med aggressive undertoner.

Låtkolleksjonen er rimelig variert og på låter som Our Physical Way Of Speaking og Mind At Rest trør bandet i et mørklandet metall terreng. Aquarius og Clairvoyance viser bandet i et progressivt og melodiøst modus. En slik variasjon tilfører dynamikk og snert og spenning da det er så herlig forutsigbart. Elias Mayer er å betrakte som kjernen i bandet i form av å være låtsnekrer og leveranser av snertne gitar- og keyboardslinjer.

Likevel er det kollektivet Hillsphere som er det viktigste i kraft av samhandling og å spille hverandre gode. Hillsphere har delt scene med band som Pain of Salvation, Vanden Plas og Soul Secret. Slikt gir læring om musikerne er ydmyke nok, og derfor har nederlenderne klart å utvikle sitt sound på en temmelig overbevisende og bra måte.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1610 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*