Nyhetsfeed

Richthammer: Spenner buen høyt

Richthammer - Ascheland

Jeg hadde selvsagt aldri hørt om den lille østerrikske byen Waidhofen An Der Ybbs før bandet Richthammer dukket opp og viste seg å komme fra denne svært gamle byen. Byen har faktisk mange hus fra middelalderen, men det er slett ikke noe middelaldersk over musikken til Richthammer. Det er en dundrende death metal med elementer av black metal.

Bandet har holdt på siden 2009, og debutskiva Gemarte Geschunden Verkeert kom tre år senere. Den skiva fikk mye positiv oppmerksomhet, og så startet arbeidet med den ofte så vanskelige andre skiva. For sikkerhets skyld var og er den østerrikske kvartetten svært ambisiøs og spenner buen høyt under tilvirkningen av den nye skiva. Først for noen uker siden ble Ascheland sluppet, og det er et konseptalbum.

Et album med blackened death metal som er solid, men hvor vi gjene skulle sett at bandet våget å tenke mer utenfor den berømmelige boksen. I sin ambisiøse streben har Richthammer nok oversett å slippe seg mer løs og våge utforske nytt terreng i for stor grad. Som alltid er mitt mantra å ta minst et skrittt til side for den gemene hop. Uten et slikt grep så blir artister for likelydende og spenningen og opplevelsen blir lett som en flau bris.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1949 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*