Nyhetsfeed

Crematory: Less is more?!

Crematory – Oblivion

Det er minst fem band som heter Crematory, og at alle fem spiller (eller har spilt) death metal er vel ingen stor overraskelse? Vi skal konsentrere oss om den tyske varianten av Crematory, som har konverter til gothic metal med andre elementer av ymse slag. Growl vokalen har de likevel beholdt, og det kan høres på deres nye skive Oblivion. Den skiva har oppnådd å få enormt med oppmerksomhet, og er nummer 14 i kronologien. Katrin Jüllich trakterer keyboardene i Crematory, og har også med seg mannen Markus Jüllich på trommer og ytterlige fire musikere.

Expectation heter den første låten på den nye skiva, og den er rimelig kort, men de øvrige tolv klokker inn på 3 til 4 minutter. Det forteller om et band som ikke har behov for å utbrodere låtene. Salvation er den første singelen og en  låt med tekno keyboards, og growl vokal på versene av røslige Felix Stass som har det vi kan kalle koteletter på kinnene. På refrengene som er rimelig søte er det ren vokal, og låten står for mye av det jeg ikke liker med musikk i all sin overdrevne catchy marinade.

Neste single Cemetery Stillness har en låtstruktur som Salvation, og med tekster som flimrer idiotisk over skjermen i en lavbudsjett video. Hva er det Cemetary driver med? Ei suppe av synthpop metal, Eurovison Song Contest på sitt verste, baby metal og alt som gjør musikken til noe daft og meningsløst svada som nok er myntet på eks metal head som er avblomstret og har slutte å hør på ekte metal for lengst. Låten Immortal er en ørliten tanke bedre faktisk. Faktisk så får også Oblivion til dels strålende kritikker både her og der av en eller annen årsak!

Nykommeren Tosse Basler er en drivende god rytme gitarist, og ren vokalen gir det soniske et løft. Rolf Munkes har noen bra soloer, og bassisten Jason Mathias dype basslinjer er bra. Bandet uttaler at less is more konseptet er hva som er basis for komponeringen. Ja, det er noe jeg har hørt før, og å gjøre det enkelt er av og til greit nok. Å gjøre det smakløst og kommersielt er noe jeg kan styre min begeistring for. At så åpenbart erfarne og dyktige musikere kan komme opp med så dårlige og sviskete låter forbauser meg. Med unntak av mellom 2001 og 2003 har tyskerne holdt på siden 1991.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1806 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*