Nyhetsfeed

Lótus Áurea: Fruktbar i progskogen?

Lótus Áurea - Principia

Nordøst i Brasil ligger byen Belém som er kjent for sine store mengder mangotrær og som viktigste innfarten til Amazonasområdet. Fra nevnte by kommer også bandet Lótus Áurea som er ute med sin debut Principa nå. Hvorvidt den kvintetten får en fruktbar karriere eller blir en viktig innfart til den store progskogen er selvsagt umulig å spå.

Det som er sikkert er at dette bandet spiller en prog temmelig ulikt alt annet jeg har hørt til nå, og de etniske vibbene bidrar i så måte. I tillegg så er det herlig befriende å høre band som spiller akkurat den musikken de føler for uten å skjele til andre eller trender og moter. Det er noe friskt og genuint over musikken til Lótus Áurea, som trigger et proghead som meg.

Skiva er ute på You Tube i sin helhet, og ved første lytt så kan musikken kanskje bli undervurdert av lytterne? Utover på skiva blir musikken stadig mer interessant, eksperimentell og hard, og kvintetten slipper seg virkelig løs. Et virkelig hyggelig bekjentskap dette fra utkanten av frodige og mystiske Amazonas. Lyrikken er kanskje påvirket av landskapet da den også er frodig og smått mystisk. Lótus Áurea betyr oversatt til  norsk gylden lotus og det er jo en blomstrende nok betegnelse på et band.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1799 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*