Nyhetsfeed

Rest in peace, Gérard Hourbette

En svært sørgelig melding fra Art Zoyd. Komponisten og musikeren Gérard Hourbette er død i en alder av 64 år. Hourbette var en svært viktig og dyktig musiker for Art Zoyd, og han var også direktør i Art Zoyd Studios. Hourbette var konservatorie utdannet på fiolin og spilte også andre instrumenter.

Art Zoyd ble til i den lille nordfranske byen Maubeuge i 1968. Så langt har bandet gitt ut 23 studio skiver og siste kom i 2014. Art Zoyd er et band som er kjent for å gi utrolig mange konserter og over hele verden. Mer enn 40 musikere har vært innom Art Zoyd, men Hourbette og bassisten Thierry Zaboitzeff har alltid vært kjernen i bandet. Art Zoyd hentet inspirasjon fra komponister som Bartok, Stravinsky og Schoenberg, Art Zoyd spiller sin egen tapning av RIO, og har visse felles trekk med band som Magma og Univers Zero, men er først og fremst seg selv.

Noe forenklet kan vi si at franskmennene spiller en neo klassisk kammer musikk. I musikken til Art Zoyd finnes det en god dose jazz og zeuhl og de siste årene er elektronikk brukt aktivt i lydbildet. Til tross for manko på trommeslager så er musikken svært rytmisk der den lener seg mot diverse blåsere, strengeinstrumenter og piano. Art Zoyd er et intenst band med enormt mye energi, og de utviser en tilnærmet utrolig dynamikk og med atmosfæriske klimaks. The music of Art Zoyd, is risky, unsafe, dark, stirring and immensely stimulating.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1798 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*