Nyhetsfeed

Soliloquium: Musikkharen!

Soliloquium - Contemplations

Akkurat hvor musikkharen hopper og lander er umulig å si! Musikkharen er en metafor for sideprosjekter innen musikk som blir noe mer enn et sidespor! Musikere fra band som Desolator og Ending Quest var med å starte opp Soliloquium. I og med skive nummer to Contemplations som er ute nå, så ser det ut som sideprosjektet har blitt hovedprosjekt. Det skyldes ikke minst at den nye skiva ser ut til å få massivt med positive tilbakemeldinger.

Soliloquium består i dag av Stefan Nordström på gitarer og vokal, og av Jonas Bergkvist på bass og ved studioinnspillinger så hentes Mortuz inn på trommer. I plenum klarer disse musikerne å lage et ofte fascinerende sound hvor doom metal og death metal ligger i bunn. Stockholmsbandet begynte i 2011 og har utviklet seg forbilledlig, og henter i dag inn elementer fra mangt og meget.

Først kom bandet med tre stykk EP før de kom med debuten Empty Frames i 2016. Årets skive er betydelig mer variert og progressiv, og det roes tidvis kraftig ned for å gi luft til musikken. Musikken er nesten alltid mørk men melodiøs og har mye til felles med Katatonia. Siden forrige skive har den svenske duoen blitt mer progressiv, og de søker åpenbart å utforske yttergrensene for doom/death. Viljen til å utforske innen musikk er noe som jeg alltid setter pris på. Ikke alle band lykkes med det de utforsker, med viljen skal de ha skryt for.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1802 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*