Nyhetsfeed

Verilun: Høyt oppe

Verilun – Through Fire… In The Sun 

Verilun ble til i 2010 i den lille ungarske byen Vasvár og slapp EP-en Blood Moon året etter, og to år etter det en debut CD, Home For The Dead. Så ble det stille fra dette death metal/black metal bandet, og det skapte fortvilelse hos fansen. Nå er ny singel klar og den har da også et navn som står til hva fansen føler! Upon The Mountain! Fansen er nå til fjells eller rettere sagt høyt oppe.

Upon The Mountain er forløperen til den nye skiva Through Fire… In The Sun som kom for et par dager siden. Kjernen i bandet er nå Gyorgy Varga på vokal og bass og gitaristen Krisztian Varga. Så hentes det inn hjelp fra gjestemusikere. Lyrikken til ungarerne har tradisjonelt handlet om villskap, død og mørke. Verilun er ungarsk, og betyr oversatt til norsk blod månen, som jo er Mars. Om den nye skiva vil føre bandet ut på en galaktisk reise gjenstår å se!

Planen for den nye skiva var å skape musikk som var rå og ren metal, men ettersom låtskrivningen utviklet seg ble det ikke som planlagt. Det ble mer atmosfærisk, melodisk og med flere lags harmonier og mye synthbruk og rimelig episk musikk.

For tre år siden hadde Verliun en coverversjon av Nick Cave sin Where The Wild Roses Grow. Den er så spesiell og artig at jeg tar den med her!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1866 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*