Nyhetsfeed

Torii: Dragemåltid

Torii - A Judgement Devine

Pinnacle Country Club sine golfturneringer er nok byen Rogers i Arkansas mest kjent for. Blir skiva A Judgement Devine fra bandet Torii vel mottatt så kan kanskje de ta steget opp som Rogers mest berømte og største hendelse. Torii er en duo som har en klar arbeidsfordeling. Bill Masino spiller alt av instrumenter og tar seg av cover kunsten som for øvrig er hovedbildet i denne artikkelen. Noe bilde av Torii var ikke å oppdrive, derfor ble det å bruke den flotte coverkunsten. Den andre halvparten av Torii er Eric May, og han synger og skriver lyrikken.

May og Masino begynte sitt samarbeid for fem år siden, og har vært produktiv da Judgement Day er det tredje albumet. Duoen spiller en musikk hvor fundamentet er black metal/death metal, men drar også inn elementer fra post metal og doom. Som alltid synes jeg å krydre med elementer fra andre stilarter er noe som kan gi musikken merverdi. Magasinet Toilet ov Hell’s skryter kraftig av musikken til Torii.

Den første singlen The Grand Banquet kan nå streames fra Bandcamp, mens Torii ikke virker å være spesielt ivrige på You Tube. Judgement Devine er ei skive med et undertrykkende mørke som kontinuerlig er brennende og følgelig flammende hett. Cornelius Van Haarlem sitt verk fra 1588 er basis for Bill Massino sin cover kunst. Van Haarlem sitt opprinnelige bilde viser to tilhengere av Kadmus fra gresk mytologi som blir spist av en drage. Et realt dragemåltid altså!

Lenker:
Facebook
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (1469 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*