Nyhetsfeed

Millenial Reign: Nesten helt nytt band

Millennial Reign - The Great Divide

The Great Divide heter den nye skiva til Millennial Reign, og det er et album spekket med power metal. LP utgaven av skiva er begrenset til 300 eksemplarer, og er skiva bra nok så er dette nok et fremtidig samleobjekt som blir ettertraktet. Hvor ettertraktet The Great Devide blir er det selvsagt umulig å forutsi, men det er et faktum at Millennial Reign er et nesten helt nytt band nå.

Kun grunnleggeren av bandet gitaristen Dave Harvey er igjen av originalbesetningen. Inn er det kommet tre nykommer i bandet som likevel er erfarne musikere. Travis Wills på vokal Steve Nichols på trommer og bassisten Neil Bertrand. Break The Tide heter den første singelen fra den nye skiva, og den er rimelig representativ for nye Millennial Reign.

The Great Divide er mer fokusert og kraftfull enn forgjengeren, og nevnte Travis Wills har en rå og følsom stemme som står svært bra til musikken. Amerikanerne har alltid vært et sceneband, og har siden forrige skive delt scene med band som Sonata Arctica, Leaves’ Eyes, Theocracy, Omnium Gatherum, Hammerfall og Joe Lynn Turner. Ikke minst så var Millennial Reign oppvarmere for Stryper på det bandet sin 30 års turne. Vi skal ikke se bort i fra at de som liker band som Queensryche, Crimson Glory, Stryper og Theocracy også ville like Millennial Reign.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1945 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*